Drivstoffet som skal brukes, er biodrivstoff - laget av blant annet fett sugd fra mennesker. Men det forunderlige stanser ikke her: Skipper Pete Bethune og kona har pantsatt huset og solgt alle eiendeler for å gjennomføre prosjektet, ifølge Daily Mail. Og ingen kan beskylde Bethune for ikke å engasjere seg 100 prosent: Som en gimmick lot han seg fettsuge, og fettet ble brukt til å produsere én desiliter med biodrivstoff. I tillegg gjorde fete bidrag fra andre frivililige det mulig å produsere totalt syv liter med biodrivstoff, nok til å kjøre rundt 15 kilometer med båten. "«Earthrace» er en nullutslippsbåt i klimasammenheng", sier skipperen, som ikke regner med å tjene én dollar på prosjektet og turen. 15 kilometer er likevel barnemat mot lengden på hele turen Jorden rundt: 24.000 nautiske mil, eller 4444 landmil, ligger foran newzealenderen og mannskapet når de legger ut fra Valencia i Spania 1. mars neste år. Det er den britiske båten « Cable and Wireless Adventurer» som innehar Jorden rundt-verden, og det magiske tallet er 75 dager. Men «Earthrace»-mannskapet planlegger å bruke 65 dager over Atlanterhavet, gjennom Panamakanalen, over Stillehavet og Det indiske hav og gjennom Suezkanalen. For å sette ny rekord må de holde en gjennomsnittshastighet på mellom 20 og 25 knop (37-46 km/t).

For å møte den voldsomme eldrebølgen de neste tjue årene, trengs det minst 60.000 flere ansatte i eldreomsorgen. Kommunenes organisasjon KS har beregnet hvor mye det koster å gjennomføre eldreforliket som nylig ble inngått i Stortinget. Her ble regjeringspartiene enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om å «løfte kvaliteten i eldreomsorgen». "Problemet er at det ikke ligger én krone der. Det er lite forpliktende. Vi har konkretisert hva dette betyr. Når tallene kommer på bordet, blir det ganske overveldende", sier Bjørn Gudbjørgsrud til Dagsavisen. Han er direktør for konsultasjoner med staten i KS. Norge trenger 60.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger de neste tjue årene - som er nesten en dobling fra i dag. Det anslår regjeringen i omsorgsmeldingen. KS mener det trengs minst én ansatt for hver av de pleietrengende. "Dette er mennesker med store pleiebehov. 60.000 er sannsynligvis også for lite. Det bør planlegges for enda ti prosent økning", mener Gudbjørgsrud. Kommunale pleie- og omsorgstjenester koster i dag rundt 55 milliarder kroner i året. Denne opptrappingen vil kreve en gigantisk økning i kommunenes driftsbudsjetter, hvis ikke andre oppgaver skal bli skadelidende. "Prisen for denne nødvendige opptrappingen er ifølge våre beregninger to milliarder kroner hvert år, i dagens kroneverdi. Og det må starte nå. Budsjettene må løftes kraftig", krever Gudbjørgsrud. Beregningene er en del av en «rammeplan for bedre eldreomsorg», som KS' politiske styre vedtok sist fredag. Nå skal KS legge fram sin plan for regjeringen rett over nyttår, i et av sine faste møter.

Citigroup melder torsdag ettermiddag et det stenger ned det omstridte fondet som fire norske kommuner, Rana, Narvik, Hattfjelldal og Hemnes har investert i. I en pressemelding skriver Citigroup at det benytter seg retten til å stenge fondet og selge eiendelene siden verdien har falt under det såkalte "triggernivået". Hvor mye kommunene nå blir påført av tap, er ikke sikkert, men det dreier seg om flere hundre millioner kroner. Citigroup opplyser at verdiene vil bli fordelt etter at alle eiendelene i fondet er solgt. At "triggernivået" er nådd betyr at verdien av fondet har falt under 55 prosent av pålydende og kommunene har tapt 45 prosent av sin opprinnelig investering på 450 millioner kroner. På toppen av det kommer garantier på rundt 84 millioner kroner. Terra Securities opplyste onsdag av kommunetapet var på 350 millioner kroner. De underliggende papirene i fondet er i utgangspunktet sikre amerikanske kommuneobligasjoner, men flere ting i finansmarkedet har likevel fått verdien i fondet til å falle dramatisk. I meldingen gjør Citigroup et poeng av at Terra Securities kjente til risikoen i produktene de solgte til kommunene. "Citi er bekymret over å lese at investorer er påført tap som følge av sine investeringer. Tapene på investeringene er forårsaket av markedsforhold som har påvirket mange investeringer verden over, og risikoen ble opplyst til Terra Securities", heter det. Citigroup skriver også at Terra Securities viste at produktene bare skulle selges tl sofistikerte investorer.

Sparebankene ble i går nedringt av bekymrede kunder som ville flytte sparepengene fra Terra-fond til andre aksjefond. "De flytter pengene fordi de ikke liker måten Terra har opptrådt på i denne saken", sier investeringsansvarlig Monica Storm Prestø i Bien Sparebank. I går opplevde hun og kolleger i banken en telefonstorm. Kundepågangen har vært større enn vanlig hele tiden mens Terra-saken har pågått, men det toppet seg helt klart i går. "De var bekymret. Kundene er rett og slett redde for at pengene er gått tapt. Da er det jo fint å gi dem den hyggelige beskjeden om at pengene er trygge", sier hun. Når først kundene er beroliget, kommer deres sinne frem. "Alle kundene jeg har snakket med i dag har flyttet Terra-Fondene sine til et annet fond. De vil ikke ha noe mer med Terra å gjøre," sier Prestø. Slik hun opplever det, har Terra et enormt problem med merkevaren sin i disse dager. "Dette har ingenting med at fondene ikke er gode, de skiller seg ikke noe særlig fra de andre fondene vi selger. Men merkevaren er virkelig svartmalt", slår Prestø fast.